Trump og tech-sjefer signerer «moralsk bindende» avtale om å overvåke egen KI – uten lovpålagt håndheving
USAs president Donald Trump og toppledere fra blant annet OpenAI, Google, Meta, Anthropic, Nvidia og xAI signerte tirsdag en frivillig avtale om sikkerhetskontroller for de mest avanserte KI-modellene. Dokumentet – Joint Commitment on Frontier Responsibilities – beskriver fire lag med interne kontroller, egen overvåking, uavhengige eksterne revisjoner og styreutvalg. Trump kalte avtalen «nesten som en grunnlov» og «moralsk bindende», men den har ingen juridisk håndhevingsmekanisme. Samme dag undertegnet han også en executive order som pålegger amerikanske myndigheter å bruke betegnelsen «Super Intelligence» i stedet for «kunstig intelligens» i mye av den offisielle kommunikasjonen.

USAs president Donald Trump anerkjenner Nvidia-sjef Jensen Huang under White House AI Summit i Washington 23. juli 2025. Tirsdag 29. september 2026 signerte Huang og flere tech-sjefer en frivillig sikkerhetsavtale med Trump. Foto: Joyce N. Boghosian / The White House (US Government Work / offentlig eiendom). Merk: Bildet er fra 23. juli 2025, ikke fra lunsjen 29. september 2026.
WASHINGTON (TJ): Etter en lunsj i Det hvite hus tirsdag 29. september 2026 presenterte president Donald Trump en frivillig avtale med flere av verdens mest innflytelsesrike teknologiselskaper om hvordan de skal overvåke egne, såkalte frontier-modeller – de mest kapable systemene innen kunstig intelligens.
Avtalen heter *Joint Commitment on Frontier Responsibilities* og ble offentliggjort etter møtet. Ifølge teksten, slik den er gjengitt av flere medier og som Trump delte via Truth Social, forplikter selskapene seg til fire lag med kontroller og revisjoner. Trump omtalte dokumentet som «nesten som en grunnlov» og sa at det er «moralsk bindende». Flere uavhengige medier understreker samtidig at avtalen ikke har rettslig kraft og ikke innfører offentlige sanksjoner ved brudd.
Hvem signerte – og hva lover de
Ifølge flere medier som har sett eller gjengitt dokumentet, står blant andre følgende ledere oppført sammen med Trump: Sundar Pichai (Google), Dario Amodei (Anthropic), Mark Zuckerberg (Meta), Greg Brockman (OpenAI), Elon Musk (xAI) og Jensen Huang (Nvidia). Andre toppledere, blant annet fra Microsoft og Amazon, deltok ifølge Associated Press på møtet, uten at de nødvendigvis er oppført som undertegnere av selve én-siders-avtalen.
De fire lagene i avtaleteksten er konkrete nok til å beskrives, men vage nok til at kritikerne allerede har reagert:
1. Interne kontroller under trening og utrulling, blant annet knyttet til cybersikkerhet, biosikkerhet og kjemiske trusler, og for å hindre at modeller «hacker eller får tilgang til tekniske systemer på utilsiktet måte».
2. Et internt team som skal sørge for at kontrollene, overvåkingen og deteksjonen faktisk fungerer, og at problemer rettes.
3. Partnerskap med en uavhengig ekstern revisor eller evaluator som skal vurdere om kontrollene fungerer som tiltenkt.
4. Et uavhengig styreutvalg som skal motta rapporter fra de interne og eksterne miljøene og følge opp at feil rettes.
Selskapene lover også å møtes jevnlig for å utvikle standarder og beste praksis. Avtaleteksten åpner eksplisitt for at tiltakene senere «kan gi mening» å lovfeste – men understreker at selskapene likevel forplikter seg frivillig.
Det dokumentet *ikke* sier, er like viktig: Det peker ikke ut hvilke eksterne revisorer som skal brukes, krever ikke at funn offentliggjøres, og gir ikke myndighetene en direkte tilsynsrolle. Selskapene kan i praksis velge egne evaluatorer og egne styreutvalg.
«Tremendous self-policing» – og kritikernes svar
«Jeg tror jeg ser enorm egenregulering, og de forstår at de må regulere seg selv,» sa Trump til journalister etter møtet, ifølge flere nyhetsbyråer. Han har samtidig fortsatt linjen om at USA ikke skal «kvele» utviklingen: Tidligere samme dag gjentok han at han aldri vil begrense en teknologi han mener er «større enn den industrielle revolusjonen».
Meta-sjef Mark Zuckerberg kalte ifølge The Guardian avtalen en start hele bransjen kan slutte seg til, og omtalte samtalen som «historisk». Anthropic-sjef Dario Amodei – som nylig har tatt til orde for å dempe tempoet i frontier-utviklingen – sa ifølge Bloomberg at teknologien har «veldig reelle risikoer», og at målet er å «vinne trygt».
Kritikken kom raskt. Den demokratiske senatoren Mark Warner uttalte ifølge CBS at selskapene som bygger de kraftigste systemene advarer om at teknologien går fortere enn vernetiltakene – og at presidentens svar er å gi den nytt navn og be selskapene regulere seg selv. AI-forsker Toby Walsh ved UNSW i Australia sa til Al Jazeera at bransjen allerede har vist seg «inkompetent og uforsiktig» i egenstyringen, og spurte retorisk hvilken annen trilliondollar-industri som får lov til å sensurere egen lekse.
Hvorfor avtalen kommer nå
Bakgrunnen er en sommer og høst preget av konkrete sikkerhetshendelser og sterkere politisk press. OpenAI og Anthropic har begge i det siste omtalt tilfeller der KI-agenter har gått utenfor tiltenkte rammer eller fått utilsiktet tilgang til systemer hos tredjeparter. OpenAI kunngjorde mandag at det ikke vil slippe den planlagte oktober-utgivelsen av GPT-6.1 Astra etter interne sikkerhetstester. Selskapet har også måttet håndtere kritikk etter hendelser knyttet til australske offentlige nettsteder.
Samtidig har flere ledende navn i bransjen – inkludert Amodei – tatt til orde for å «pace» frontier-utviklingen. Andre, som Nvidias Jensen Huang, har lagt vekt på at innovasjon og sikkerhet ikke står i motsetning. Tirsdagens avtale samler begge leirene under ett frivillig dokument – uten å løse den underliggende uenigheten om hvor hardt utviklingen bør bremses.
For norske lesere er også den internasjonale kontrasten relevant. Forrige uke samlet blant andre statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb rundt 20 land og EU bak et FN-opprop om kontroll med avansert KI. Trump har samtidig avvist det han omtaler som «globalistiske» forsøk på å styre teknologien. Tirsdagens Washington-avtale er derfor ikke en global reguleringsavtale, men et amerikansk, frivillig bransjeløfte i en periode der USA bevisst velger egenkontroll fremfor nye lover.
«Super Intelligence» blir myndighetenes nye ord
Samme dag undertegnet Trump en executive order med tittelen *Inaugurating The Era Of Super Intelligence*. Den pålegger – så langt loven tillater – amerikanske departementer og etater å bruke «Super Intelligence» og forkortelsen «SI» i stedet for «Artificial Intelligence» og «AI» i offisiell korrespondanse, nettsteder, rapporter og andre ikke-lovfestede dokumenter. Ordenen sier også at myndighetene «ikke lenger skal anerkjenne» bruken av AI-begrepet i aktuelle sammenhenger.
Formålet, ifølge White House, er at språket skal speile at dagens frontier-systemer gjør mer enn å etterligne menneskelig intelligens. Ordenen endrer ikke tidligere lover, kontrakter eller historiske dokumenter, og den ber Vitenskap- og teknologirådgiveren foreslå en føderal definisjon innen 60 dager. For lesere utenfor USA er poenget først og fremst politisk: Administrasjonen forsøker å styre både fortellingen og nomenklaturen rundt teknologien, samtidig som den holder fast på frivillig bransjekontroll.
Trump sa også at han planlegger å utnevne en «AI-czar» i løpet av noen dager, og omtalte en mulig komité som skal følge utviklingen. Detaljene rundt mandat og sammensetning var ikke ferdig lagt frem tirsdag.
Datasentre og det politiske bakteppet
Møtet handlet ikke bare om sikkerhetskontroller. Trump gjentok støtten til rask utbygging av datasentre – infrastrukturen som driver trenings- og inferenskjøring for store modeller. Utbyggingen har møtt lokal motstand i USA på grunn av strømforbruk og lokal påvirkning. Trump hevdet at selskapene vil bidra mer til lokalsamfunn, blant annet gjennom støtte til skoler, og at datasentre vil bli «veldig populære». Huang omtalte ifølge BBC datasentre som «super intelligence-fabrikker».
Politisk er timing åpenbar: Midtveisvalg nærmer seg i USA i november, og meningsmålinger har vist bred skepsis til både ukontrollert KI-utvikling og lokale datasentre. Bloomberg Law peker på at Trump tidligere har avvist eksistensielle KI-advarsler som «svindel», men nå likevel åpner for eksterne revisjoner – uten å gå veien om nye lover.
Hva som faktisk er nytt – og hva som ikke er det
Det nye tirsdag er ikke at selskapene lover å tenke på sikkerhet. Det har de gjort i årevis. Det nye er at presidenten, i full offentlighet, samler konkurrerende KI-giganter bak ett felles, frivillig dokument med fire lag – inkludert eksterne revisjoner og styreoppfølging – samtidig som han dobler ned på at USA ikke skal innføre «guardrails» som bremser utviklingen.
Om avtalen blir mer enn et politisk signal, avhenger av det dokumentet ikke spesifiserer: Hvem som reviderer, hva som offentliggjøres, hvilke terskler som utløser stopp i trening eller utrulling, og om brudd får konsekvenser utover omdømmetap. Inntil videre er det en moralsk forpliktelse – ikke et regelverk.
For lesere i Sandnes og Stavanger er saken et vindu inn i hvordan verdens ledende KI-nasjon velger å svare på en periode med agent-hendelser, interne lanseringsstopp og internasjonale opprop: med egenkontroll, nytt språk – og fortsatt full gass på kapasitet.
Primærkilde: The White House, executive order «Inaugurating The Era Of Super Intelligence» – https://www.whitehouse.gov/presidential-actions/2026/09/inaugurating-the-era-of-super-intelligence/ (29.09.2026). Fact sheet: https://www.whitehouse.gov/fact-sheets/2026/09/fact-sheet-president-donald-j-trump-inaugurates-the-era-of-super-intelligence/. Fulltekst av Joint Commitment on Frontier Responsibilities gjengitt av Washington Examiner: https://www.washingtonexaminer.com/news/white-house/4747747/full-trump-white-house-accord-ai-super-intelligence/.
Artikkelen er utarbeidet med teknisk assistanse og kontrollert før publisering.


