Statnett stanser nye nettreservasjoner til datasentre: Regjeringen tar sikte på konsesjonsordning

Statnett kunngjorde stansen mandag morgen 9. november. Senere samme dag la Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Energidepartementet fram en pakke med tiltak for det regjeringen kaller «en kontrollert vekst av datasentre i Norge».

Ifølge Statnett innebærer tiltakene en midlertidig stans i nye tilknytningsreservasjoner og en midlertidig stans i behandlingen av nye søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet etter forskrift om systemansvaret (fos) § 14. I tillegg stanser Statnett behandlingen av mottatte slike søknader for anlegg som skal kobles direkte til 420 kV-nettet.

– Datasentre representerer store volumer kapasitet og har tekniske egenskaper som har stor betydning for sikker og stabil systemdrift, sier Peer Olav Østli, konserndirektør for Systemdrift og marked i Statnett, i pressemeldingen.

Ikke en generell stans

Statnett understreker at vedtaket ikke betyr en generell stans i tilknytningen av datasentre. Anlegg som har fått nødvendige funksjonskrav godkjent, vil kunne tilknyttes, og eksisterende tilknytninger berøres ikke, skriver selskapet.

Allerede mottatte søknader om fos § 14-godkjenning av anlegg med planlagt idriftsettelse i nær fremtid, som er til behandling for tilknytning i regionalnettet, blir heller ikke stanset. Statnett skriver også at selskapet vil vurdere å ta til behandling enkelte søknader knyttet til mindre anlegg med planlagt tilknytning i perioden frem til 1. august 2027.

Ifølge Statnett er det datasentrenes systemmessige egenskaper som utløser stansen. Selskapet skriver at datasentre kan ha store og raske effektendringer og programvarestyrt last, og at de kan ha høyere sårbarhet for forstyrrelser i kraftsystemet.

Stansen skal gjelde til Statnett har utviklet og fastsatt nødvendige funksjonskrav for datasenteranlegg, og kravene er godkjent av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Statnett skriver at kravene skal sendes på høring. Som eksempler nevner selskapet krav til når datasentre ikke skal koble seg fra nettet ved driftsforstyrrelser, og krav til hvor raskt forbruket skal kunne endres.

Etterspørselen overgår Norges maksimale effektforbruk

Ifølge Statnett er 800 MW datasenter i dag tilknyttet nettet, mens 4 200 MW har fått reservert kapasitet og 9 100 MW står i kapasitetskø. I tillegg har Statnett fått forespørsler om tilknytning av ytterligere 18 000 MW. Til sammenligning er det maksimale effektforbruket i Norge litt over 25 000 MW, skriver Statnett.

I en rapport som departementet la fram 29. oktober, skrev Menon Economics at strømforbruket til norske datasentre var 3,2 TWh i 2025. Det er om lag 2,3 prosent av det samlede norske forbruket.

Dette vil regjeringen gjøre

Regjeringen skriver at den tar sikte på å innføre en konsesjonsordning for eksisterende og fremtidige datasentre, med «robuste overgangsordninger». Regjeringen vil også vurdere om andre former for regulering kan være formålstjenlig.

– Datasentre er en del av vår kritiske infrastruktur. De bidrar til verdiskaping, trygge digitale tjenester og større digital uavhengighet for Norge. Men vi har vært tydelige på at vi ikke vil ha alle typer datasentre i Norge. Vi trenger de som bidrar med mest mulig samfunnsnytte. Derfor starter regjeringen arbeidet med en konsesjonsordning som skal stille krav og vilkår for etablering og drift av datasenter, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) i pressemeldingen.

Regjeringen lister opp disse grepene:

• Konsesjonsordning. Krav og vilkår som understøtter digital sikkerhet og beredskap, og som bidrar til nødvendig KI-regnekraft i Norge, Norden og Europa, skal vurderes. Datasentre som driver kryptovirksomhet, vil ikke bli ansett som samfunnsnyttige.

• Vilkår for tilknytning. Energidepartementet vil raskt sørge for å få på plass nødvendige forskriftsendringer, slik at Statnett kan stille nødvendige vilkår for forsvarlig tilknytning av datasentre.

• Prioritering av samfunnskritisk forbruk. Regjeringen vil se på endringer i hvilket forbruk nettselskapene skal holde av kapasitet til.

• Modernisere tilknytningsplikten. Regelverket som gir nettselskapene plikt til å knytte forbruk til strømnettet, skal moderniseres.

• Kostnader. Stort nytt kraftforbruk skal bidra mer til å dekke kostnadene ved nytt nett og ved systemdriften.

• Kraftproduksjon. Regjeringen vil gå i dialog med datasenternæringen om hvordan den på kommersielt grunnlag kan bidra til ny kraftproduksjon, herunder gasskraftverk med karbonfangst- og lagring, og havvind.

• Statlig eierskap. Regjeringen vil utrede ulike modeller for statlig eierskap i særskilt samfunnsnyttige datasenterprosjekter.

– Vi legger til rette for mer og raskere utbygging av kraft og nett, men det er verken ønskelig eller mulig å bygge ut nok til å dekke den kraftetterspørselen som kommer fra datasentre som ønsker å etablere seg i Norge, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i pressemeldingen.

Ifølge pressemeldingen tar regjeringen sikte på å komme tilbake med hovedprinsippene for konsesjonsordningen «til høsten».

Datasenter under bygging i Time

I Rogaland bygger Green Mountain datasenteret SVG-Undheim i Time kommune. Ifølge selskapets nettsider (sist endret 15. september 2026) får anlegget en samlet kapasitet på 100 MW. Det bygges for én stor internasjonal kunde og skal etter planen stå helt ferdig i 2028.

Hverken Statnett eller regjeringen nevner enkeltprosjekter, og kildene sier ikke om Undheim eller andre prosjekter i Rogaland blir berørt av stansen. Green Mountains nettsider har ingen kommentar til tiltakene.

Dette er ikke kjent

• Hvilke prosjekter og hvor mange megawatt som rammes av stansen. Statnett har ikke oppgitt det.

• Hvordan konsesjonsordningen skal se ut, hvilke krav den får, og om eksisterende datasentre i Rogaland må søke. Regjeringen har bare beskrevet hovedtrekk.

• Når hovedprinsippene kommer. Pressemeldingen sier «til høsten», men ikke hvilket år.

• Hva som skal regnes som «samfunnsnyttig». Bortsett fra at kryptovirksomhet ikke skal regnes med, har regjeringen ikke definert det.

• Når stansen oppheves. Statnett skriver at den «forventes opphevet senest 1. august 2027», men at den gjelder til funksjonskravene er fastsatt og godkjent av RME.

Om bildet

Illustrasjonsfoto (2012) av en kraftmast ved Blåsjø, sett fra veien til Storvassdammen, som er en del av Ulla-Førre-anleggene. Bildet viser ikke et Statnett-anlegg eller et datasenter, og kildene knytter det ikke til stansen. Foto: Martin NH / Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0. Lisens: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

Kilder

• Statnett: «Midlertidige tiltak for fortsatt forsvarlig systemdrift», publisert 9.11.2026 kl. 08.45. https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2026/midlertidige-tiltak-for-fortsatt-forsvarlig-systemdrift/

• Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Energidepartementet: «Regjeringen vil ha en kontrollert vekst av samfunnsnyttige datasentre i Norge», pressemelding 9.11.2026. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-ha-en-kontrollert-vekst-av-samfunnsnyttige-datasentre-i-norge/id3192054/

• Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet: «Ny rapport: Økonomiske sider ved datasentersenternæringen», 29.10.2026 (Menon Economics). https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-rapport-okonomiske-sider-ved-datasentersenternaringen/id3186921/

• Green Mountain: «SVG-Undheim», sist endret 15.9.2026, lest 10.11.2026. https://greenmountain.no/data-centers/svg-undheim/

• Bilde: Foto: Martin NH / Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bl%C3%A5sj%C3%B8_og_kraftmaster.JPG – lisens: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/