Sandnes politiet sliter med GHB-overdoser - mangler resurser

Av Atle Stava

I den siste tiden har stoffet GHB fått stor oppmerksomhet i media. Dette skyldes først og fremst at stoffet er forholdsvis lett å fremstille, samtidig som det er stor fare for feildosering. Det kan virke som GHB har blitt et økende problem i Sandnes, og det er påvist 13 tilfeller av GHB overdoser (overkorkinger) hittil i år.

Det som er urovekkende er at det er så lett å finne oppskrifter på stoffet. Det tok sandnesavisen bare et lite minutt ved tastaturet, før vi satt med en oppskrift foran oss. Deretter kan man fremstille stoffet selv på kjøkkenet.

Vi tror at det er flere som produserer stoffet lokalt, sier Magnar Hetland, etterforskningsleder ved Sandnes politistasjon. Den siste måneden har vi beslaglagt 2,5 liter GHB i et enkelt beslag, forteller Hetland. En person sitter for tiden i varetekt, mistenkt for omsetning av stoffet. Tidligere i år ble to menn på 22 og 47 år varetektsfengslet og siktet for tilvirkning av store mengder GHB.

På landsbasis ble det beslaglagt 8 liter GHB-holdig væske fordelt på 110 beslag i løpet av første halvår i år. Dette ble i en rapport utført av KRIPOS beskrevet som en svært stor økning i antall beslag og nær rekordåret 2003 da det ble foretatt 120 beslag gjennom hele året.

- Det er vanskelig å få full oversikt, forteller Hetland. Det er kun de tilfellene hvor politiet blir koplet inn hvor vi får registrert dette, så det finnes nok store mørketall. Politiet har ikke samarbeid med legevakten for å kartlegge problemet, og derfor får man ikke registrert alle tilfelene hvor folk blir brakt direkte til legevakten som følge av en overdose.

Det er ikke kjente rusmisbrukere som har vært involvert i overdosene av GHB, men unge ukjente som ikke vet hva de gjør, forteller Hetland. Utfordringen ligger i å få ungdom til å forstå hvor farlig dette stoffet er, legger Hetland til. I tillegg er det viktig å ta tak i de miljøene som omsetter stoffet.

Vi har hatt et tilfelle av hjertestans i forbindelse med GHB overdose, så det er bare flaks at vi ikke har hatt dødsfall enda, sier Hetland. Stoffet har forskjellig virkning på den enkelte, og det er uhyrlig lett å feildosere.

I Stavanger jobber politiet på en litt annen måte enn her i Sandnes. Det et opprettet en egen uro-avdeling bestående av 4 politibetjenter, som arbeider fulltid med narkotika. Det har vært kjempe effektivt, sier Carl Petter Endresen, som er leder for avdelingen. – Å være til stede der det skjer er uhyre viktig, legger han til. Det er viktig å være ute i miljøet, rettlede og drive forebyggende arbeid. Det er viktig at ungdom får vite følgene av å prøve narkotika, før de begir seg inn på det, sier Endresen.

I Sandnes finnes ingen slik avdeling, og det er heller ingen politibetjenter som kun jobber med narkotika. I stede er det avdelingen Vinning og Narkotika som har ansvaret for narkotika etterforskning i Sandnes, forteller politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen. Narkotikaetterforskning er prioritert ved stasjonen, sier Jørgensen, men jeg skulle ønske at vi hadde hatt flere resurser slik at vi kunne jobbet tettere opp i mot miljøene, legger han til.

Både Sandnes og Stavanger politistasjon er klart underbemannet. Sandnes er en by i sterk vekst, og i den senere tid har vi hatt flere store narkotikasaker i Sandnes enn hva Stavanger har hatt. Burde ikke da politikerne våkne opp, og bevilge mer penger til politiet, slik at de kan øke fokuset på narkotika? Når Sandnes har hatt så store beslag av GHB, bør man ikke da våkne opp før vi opplever at ungdom dør som følge av en overdose av stoffet?

GHB, ofte feilaktig kalt flytende ecstasy, er en forkortelse for det syntetiske stoffet og rusmiddelet gammahydroksybutyrat. GHB regnes som særlig farlig på grunn av den kraftige effekten, og at det er meget vanskelig å beregne dosen. Det er vanskelig å behandle tilfeller av GHB-overdose, da det ikke finnes noen motgift.

GHB ble framstilt som et bedøvelsesmiddel i 50-årene. GHB blir i dag illegalt framstilt og omsatt som tabletter, i pulverform eller flytende på små flasker. Det siste alternativet er mest vanlig.

Små doser GHB gir en oppkvikkende rus: Man føler seg våken og kunstig pigg og opplagt. Større mengder kan gi en bedøvende og sløvende effekt, og en hallusinogen effekt (sansebedrag). Virkningen kommer etter 5–20 minutter og kan vare i halvannen til tre timer. Mange blir hissige og aggressive under rus. Selv små doser kan føre til svimmelhet, snøvling, hodepine, kramper og lavere blodtrykk. Ved overdose kan brukeren svime av og havne i koma mens hjertet svekkes eller luftveien blokkeres. GHB er spesielt farlig når det brukes sammen med alkohol. Langtidsbruk av GHB kan føre til psykiske problemer og depresjoner. (Kilde Wikipedia)

GHB har samme farge som vann, men atskillig tyngre.

Overdose: Med overdose menes bevissthetsnedsettelse, redusert respirasjonsfrekvens, evt respirasjonsstans.

1. Hvilke tanker har du om GHB ?

2. Føler du at du har fått tilstrekkelig med informasjon fra skole/ungdomsklubb om hvor farlig dette stoffet er ?

3. Tror du at GHB er et stort problem i Sandnes ?

4. Hvorfor tror du at ungdom bruker dette stoffet ?

5. Kjenner du noen som har prøvd/bruker GHB ?

6. Hva synes du at kommunen bør gjøre ?

Petter Eide, 14 år

1. Noe jeg aldri ville ha prøvd.

2. Ja

3. Nei

4. Gruppepress

5. Nei

6. Få slutt på problemet, sammarbeide mer med politi.

Sindre Storslett, 15 år

1. Noe som er teit.

2. Har hatt prosjekt på ungdomskole, fått vite litt om GHB.

3. Ja

4. For å tøffe seg.

5. Ja

6. Vet ikke

Gaute Svendsen, 15 år

1. Noe som er veldig dumt

2. Har hatt prosjekt om det i 9. klasse.

3. Ja.

4. Tror at de er kule.

5. Nei.

6. Politiet må ha mer kontroller av ungdommen.

Daniel G. Steinset, 14år

1. Noe som er farligt.

2. Hatt endel om det på skolen.

3. Ja.

4. De hvet ikke bedre.

5. Ja

6. Mer bruk av sivil politi.

Daniel Pedersen Nordbøe, 14 år

1. Vet ikke hva det er.

2. Nei.

3. Nei.

4. Presset til å begynne

5. Nei

6. Vet ikke