Regjeringen vil forby KI-briller i parker, skoler og kjøpesentre – mens eksperter lager varige regler

Brillene ser ut som helt vanlige solbriller. Men i hjørnene av innfatningen sitter et lite kamera, og i stangen en mikrofon og høyttaler koblet til kunstig intelligens. Med et lett trykk eller en talekommando kan brukeren ta bilder, filme og gjøre lydopptak – ofte uten at menneskene rundt merker noe.

Nå vil regjeringen sette foten ned, i hvert fall en stund.

– Jeg er urolig for at det introduseres ny, kraftig teknologi der folk risikerer å bli fotografert, filmet eller tatt lydopptak av uten at de vet det. Vi vil derfor innføre et midlertidig forbud mot KI-briller på utvalgte steder, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) ifølge NTB mandag.

Her kan brillene bli forbudt

Forbudet skal gjelde steder der «allmennheten ferdes», steder der barn oppholder seg og steder der personvernet er særlig viktig. Ifølge NTB ser statsråden for seg at disse kan bli omfattet:

– Parker, badestrender, museer og kjøpesentre, og også fornøyelsesparker.

– Lekeplasser, skoler, barnehager og fritidsklubber, og andre steder og arrangementer for barn.

– Helseinstitusjoner og treningsanlegg med garderober og dusjer.

Regjeringen vil i tillegg vurdere om forbudet også skal gjelde universiteter, høyskoler og andre utdanningsinstitusjoner.

Det blir ikke et forbud mot å eie eller kjøpe brillene, og heller ikke et totalforbud mot å bruke dem. Departementet skriver at det vil åpnes for unntak, slik at sårbare grupper kan unntas, og for å gjøre «samfunnsnyttig bruk i avgrensede tilfeller» mulig. Micaelsen har tidligere trukket fram blinde som et eksempel på brukere som har nytte av slik teknologi.

Forbudet er ennå ikke vedtatt. Regjeringen må først legge fram et lovforslag for Stortinget.

– Arbeidet med et midlertidig forbud mot KI-briller er høyt prioritert, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et lovforslag så raskt det lar seg gjøre, sier Micaelsen.

Snuoperasjon på få uker

Utspillet er en tydelig kursendring. Micaelsens forgjenger, Karianne Tung (Ap), ville ha strengere regler, men ikke forbud. Hun viste gjentatte ganger til at dagens teknologinøytrale regler, som personvernforordningen GDPR, allerede gjelder for smartbriller.

Micaelsen tok over departementet i september. Allerede 15. september sa han til NRK at han ville vurdere et forbud, og at politikerne «kom seint på banen» med regler for sosiale medier. Mandag, rundt fire uker etter at han tiltrådte, kom det konkrete forslaget. Forbudet skal være midlertidig fordi en ekspertgruppe samtidig skal gi råd om en varig, nasjonal regulering av KI-briller. Ifølge NTB er arbeidet med å sette ned gruppen i gang.

Datatilsynet: «Et rettslig vakuum»

Presset har bygget seg opp siden sommeren. I juli tok Datatilsynet til orde for at lovgiverne burde vurdere å stanse salget av smartbriller til regelverket er på plass. Direktør Line Coll pekte på to hull:

Når en privatperson filmer andre i rent private sammenhenger, kan bruken falle utenfor GDPR gjennom det såkalte husholdningsunntaket. Og de delene av EU-regelverket som skal stramme inn ansiktsgjenkjenning og biometri, blant annet KI-forordningen, er ennå ikke innført i norsk rett.

– Dette er ennå ikke innført, mens brillene selges i dag. Dermed får vi et rettslig vakuum i en periode, sa Coll til fagbladet Juristen.

Hun la også vekt på hvor vanskelig det er å oppdage filmingen: Det er lettere å se at noen holder opp en mobiltelefon enn å merke at noen filmer med et par mørke solbriller. På enkelte modeller tennes et lite lys når kameraet er i bruk, men ifølge Datatilsynet selges det allerede små deksler som skjuler indikatorlyset.

Coll understreket samtidig at et salgsforbud reiser vanskelige spørsmål etter EØS-avtalen. Det kan være én grunn til at regjeringen nå retter forbudet mot bruk på bestemte steder, ikke mot salg.

Allerede borte fra klasserommet i Stavanger

I Sør-Rogaland har mange skoler, barnehager og arbeidsplasser ikke ventet på Stortinget.

Stavanger kommune sendte allerede 12. august en presisering til alle byens skoler: Smartbriller regnes som «andre private kommunikasjonsmidler» etter kommunens forskrift om skoleregler, og skal derfor ikke brukes i skoletiden. Rektor kan gjøre unntak i enkelttilfeller.

– Det er viktig for oss at elevene føler seg trygge på at de ikke blir filmet og at det ikke blir sendt info om hva de gjør til store firma i utlandet, har skolesjef Jørn Pedersen sagt til Aftenbladet.

I barnehagene vurderer kommunen at ansatte som bruker KI-briller bryter med rutinene for bilder, video og lydopptak. Ledere kan instruere ansatte om ikke å bruke brillene, også når de ikke filmer. Kommunen opplyser også at den har fått en rekke avviksmeldinger fra ansatte som har blitt utsatt for uønsket filming, og at den nå går gjennom rutinene på nytt.

– Som ansatte har vi ikke lov å filme andre. Unntaket er dersom vi har et gyldig behandlingsgrunnlag, sier Harald Valderhaug, leder for informasjonssikkerhet og personvern i Stavanger kommune, i en sak på kommunens nettsider.

Ordfører Tormod W. Losnedal sier han er opptatt av det samme som andre foreldre: at skolen skal være et trygt sted, og at elever og ansatte skal slippe å lure på om de blir filmet.

Equinor og DNB har satt egne grenser

Også næringslivet har tatt grep. Stavanger-baserte Equinor har bestemt at smartbriller ikke er tillatt på selskapets kontorer uten særskilt tillatelse.

– Slike briller introduserer en rekke risikoer innen informasjonssikkerhet og arbeidsmiljø, sa informasjonsdirektør Sissel Rinde til EnergiWatch i slutten av september.

DNB har innført egne regler fordi banken frykter at kundeinformasjon eller fortrolige samtaler kan fanges opp av brillene.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ba i slutten av august alle kommuner og skoler om å forby KI-briller i ordensreglementene. Utdanningsforbundet ba i september om et nasjonalt, midlertidig forbud der det er barn til stede, og viste til at lærere har opplevd at klipp fra undervisningen spres på nett.

Hva betyr dette for deg?

Inntil videre er det ingen ny lov. Det betyr at det som gjelder i dag, fortsatt gjelder: Det er ikke fritt fram å filme andre, og deling av bilder og opptak av identifiserbare personer krever som hovedregel samtykke. Skoler, barnehager, treningssentre og arbeidsgivere kan allerede nå ha egne regler, og flere har det.

Den store usikkerheten er hvordan et forbud skal håndheves i praksis, når brillene er vanskelige å skille fra vanlige briller. Det spørsmålet må regjeringen svare på når lovforslaget kommer til Stortinget. Mens det skjer, skal ekspertgruppen begynne på det vanskeligere arbeidet: å finne ut hvilke regler Norge skal ha for briller som ser alt brukeren ser, også etter at et midlertidig forbud er over.

Kilder

NTB via digi.no: Regjeringen vil ha midlertidig forbud mot KI-briller på utvalgte steder (https://www.digi.no/digitalisering-og-offentlig-it/regjeringen-vil-ha-midlertidig-forbud-mot-ki-briller-pa-utvalgte-steder/7143293), 05.10.2026.

NRK: Vil innføre midlertidig forbud mot KI-briller (https://www.nrk.no/nyheter/vil-innfore-midlertidig-forbud-mot-ki-briller-1.18045250), 05.10.2026.

Stavanger kommune: Ny teknologi skaper nye utfordringer (https://www.stavanger.kommune.no/nyheter/ny-teknologi-skaper-nye-utfordringer/), 23.09.2026.