AnnonseSplitslip 1a
SandnesAvis logo
Teknologi

Rapport til regjeringen: Strømforbruket i norske datasentre er firedoblet på tre år

Norske datasentre brukte 3,2 terawattimer strøm i 2025, fire ganger så mye som tre år tidligere. Det viser en rapport Menon Economics har skrevet for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. I Menons scenarioer kan forbruket bli mellom 17 og 37 TWh i 2035.

Publisert

Del:
Rader med serverskap i et serverrom.

Illustrasjonsfoto: Serverrom ved forskningssenteret CERN, fotografert i 2009. Bildet har ingen tilknytning til de norske datasentrene i saken. Foto: Florian Hirzinger / Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0. Bildet er beskåret. Lisens: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet publiserte torsdag 29. oktober rapporten «Økonomiske aspekter ved den norske datasenternæringen». Den er skrevet av analyseselskapet Menon Economics på oppdrag fra departementet.

Ifølge rapporten var strømforbruket til norske datasentre 3,2 TWh i 2025. Det utgjør om lag 2,3 prosent av det samlede strømforbruket i Norge. «Både forbruket og andelen av det samlede kraftforbruket er firedoblet på tre år», skriver departementet.

Bildet øverst i saken er et illustrasjonsfoto fra et serverrom ved CERN i 2009. Det har ingen tilknytning til de norske datasentrene.

87 eller 113 datasentre

Menon skriver at de per midten av 2026 observerer 87 aktive datasentre i Norge. 49 av dem er kommersielle anlegg med en samlet kapasitet på 761 megawatt (MW), og det er disse som inngår i analysen. De 38 andre er ifølge rapporten hovedsakelig små anlegg under 1 MW, drevet av virksomheter som har andre hovedformål enn kommersiell datasenterdrift.

I registeret til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) står det 113 registrerte datasentre, inkludert virksomhetsinterne anlegg. Menon skriver at de har tatt utgangspunkt i datasentrene som er registrert hos Nkom, kombinert med annen offentlig informasjon, egne data og vurderinger, og at de har korrigert for åpenbare feil og duplikater.

Halvparten av køen hos Statnett

Datasentre står for om lag halvparten av de rundt 22 600 MW som har fått reservert kapasitet eller står i kapasitetskø hos Statnett, ifølge departementet og rapporten.

Menon har laget tre scenarioer fram mot 2035, med ulik grad av realisering av prosjektene med reservert kapasitet og prosjektene i kø. I scenarioene vokser datasentrenes strømforbruk til mellom 17 og 37 TWh i 2035. Menon skriver at scenarioene er «ikke prognoser, men analytiske utviklingsbaner».

«På kort til mellomlang sikt er det nettkapasitet, ikke kraftprisene, som begrenser veksten», skriver Menon. Ifølge rapporten kan det ta opptil 15 år å realisere ny nettkapasitet.

Kan gi høyere strømpris

Menon har brukt modellrammeverket FRAM fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å beregne hva det ekstra forbruket kan bety for strømprisen. Sammenlignet med referansescenarioet gir Menons scenarioer mellom 5 og 11 øre/kWh høyere kraftpriser i 2035, en økning på 10 til 22 prosent. NVEs referansescenario regner allerede med et forbruk i datasentre på 8,1 TWh i 2035.

I mellomscenarioet blir økningen 9 øre/kWh i prisområdene NO1, NO2 og NO5, og 8 øre/kWh i NO3 og NO4. Stavanger, Sandnes og Jæren ligger i NO2, ifølge NVEs kart over prisområder. Menon skriver at prisøkningen blir om lag like stor i alle prisområder, selv om økningen i forbruket i stor grad er konsentrert i NO2 og NO1.

Rapporten påpeker at økt kraftproduksjon vil bidra til å dempe priseffektene, men at denne effekten ikke fanges opp i beregningen.

Høy verdiskaping, få ansatte

Ifølge Menon hadde de kartlagte datasentrene en samlet omsetning på om lag 6,9 milliarder kroner og en direkte verdiskaping på om lag 3,2 milliarder kroner i 2025. Operatørene hadde rundt 600 ansatte.

Regner man med innleid personell, kundenes egne ansatte ved anleggene og leverandører, kommer Menon til om lag 1 800 årsverk og en verdiskaping på om lag 4,3 milliarder kroner. I scenarioene for 2035 anslår Menon mellom 4 000 og 9 300 årsverk og mellom 16 og 37 milliarder kroner i årlig verdiskaping. Utbyggingen krever ifølge rapporten investeringer på mellom 150 og 350 milliarder kroner fram mot 2035.

Verdiskapingen per ansatt er om lag fire ganger snittet for fastlandsøkonomien, ifølge rapporten. Rundt 94 prosent av verdiskapingen i 2025 er knyttet til selskaper med utenlandske eiere på toppen av eierkjeden.

Rogaland i rapporten

Rapporten viser til en tidligere Menon-analyse fra 2024 av Green Mountains datasenter på Rennesøy i Stavanger. For perioden 2012–2024 anslo Menon der at anlegget ga om lag 27 millioner kroner i skatt til kommunene, 177 millioner kroner til staten og 5,5 millioner kroner til fylkene. Dette er anslag, ikke ligningstall.

Ifølge rapporten måtte leverandøren Oneco i startfasen på Rennesøy sende ansatte på kurs i Sverige og Tyskland, fordi spisskompetansen ikke fantes i Norge.

Green Mountain bygger også et nytt datasenter på Undheim i Time kommune, kalt SVG-Undheim. Ifølge selskapets egne nettsider bygges anlegget for én stor internasjonal kunde, det får en samlet kapasitet på 100 MW og skal etter planen stå helt ferdig i 2028. Selskapet skriver at anlegget i drift er ventet å gi rundt 100 årsverk. Undheim-anlegget er ikke omtalt i Menon-rapporten.

Regjeringen vurderer tiltak

Departementet skriver at rapporten skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag «når regjeringen nå jobber med kortsiktige og langsiktige tiltak for mer kontrollert vekst og samfunnsnyttige datasentre».

Menon skriver at flere land, blant annet Irland, Danmark, Nederland, Spania og Finland, har innført relativt restriktive reguleringer, og at kartleggingen tyder på at disse i liten grad bygger på samfunnsøkonomiske analyser. «Dersom datasenternæringen skal reguleres i Norge, og/eller nettreguleringen skal endres, må tiltakene bygge på grundige vurderinger av nytte og kostnader for alle som blir berørt», skriver Menon.

Dette er ikke kjent: Departementet har ikke sagt hvilke tiltak regjeringen vurderer, eller når de kommer. Rapporten gir ingen egne tall for hvor mye av datasenterkapasiteten eller køen hos Statnett som ligger i Rogaland, og prisområdet NO2 omfatter mer enn Rogaland. Green Mountain oppgir ikke hvem kunden på Undheim er.

Kilder

• Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, nyhet 29.10.2026: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-rapport-okonomiske-sider-ved-datasentersenternaringen/id3186921/

• Menon Economics: «Økonomiske aspekter ved den norske datasenternæringen» (rapport): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/okonomiske-aspekter-ved-den-norske-datasenternaringen/id3186923/

• Nkom, registrerte datasentre: https://nkom.no/datasenter/oversikt

• NVE, kartlag for prisområder (Elspot-områder): https://gis3.nve.no/map/rest/services/Mapservices/Omradekonsesjoner/MapServer/8

• Green Mountain, SVG-Undheim: https://greenmountain.no/data-centers/svg-undheim/

• Bilde: Foto: Florian Hirzinger / Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0, beskåret. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:CERN_Server_03.jpg – lisens: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no

Artikkelen er utarbeidet med teknisk assistanse og kontrollert før publisering.

AnnonseSplitslip 4