NSM hever cyberrisikonivået i Norge til «høyt»: Vellykkede cyberoperasjoner tredoblet på et halvt år

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) kunngjorde tirsdag 27. oktober at det nasjonale cyberrisikonivået er hevet til HØYT. Det er første gang NSM deler nivået «åpent og ugradert», skriver direktoratet.

Et høyt risikonivå krever ifølge NSM at norske virksomheter iverksetter forebyggende tiltak umiddelbart. Samtidig la NSM fram en tiltakspakke som direktoratet skriver at «alle norske virksomheter må sette seg inn i».

– NSM har ikke gått offentlig ut med denne typen vurderinger tidligere. Vi gjør dette nå fordi det er helt nødvendig å styrke både motstandsdyktigheten og evnen til å håndtere cyberoperasjoner i norske virksomheter, sier NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl i NSMs kunngjøring.

Bildet øverst i saken er et illustrasjonsfoto av et datasenter ved universitetet Virginia Tech i USA, tatt i 2008. Det har ingen direkte tilknytning til NSM eller saken.

Fem trinn på skalaen

NSM bruker fem nivåer: svært lavt, lavt, moderat, høyt og ekstremt høyt. Høyt er dermed det nest høyeste trinnet. Moderat regnes ifølge NSM som normaltilstanden, der cyberoperasjoner mot norske virksomheter er forventet. NSM vurderer risikoen fortløpende.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skriver i sin omtale av beslutningen at nivået er hevet fra moderat til høyt.

Tredobling på et halvt år

NSM peker særlig på forsvarssektoren, forsvarsindustrien og romsektoren, samt samfunnskritisk infrastruktur og tjenesteleverandører til virksomheter som har betydning for nasjonal sikkerhet. Disse blir ifølge NSM «stadig» utsatt for kartlegging, kompromitteringsforsøk og kompromitteringer, løsepengevirusangrep og tjenestenektangrep.

– Vi har det siste halve året sett en tredobling av vellykkede cyberoperasjoner mot norske virksomheter. Flere av disse har hatt alvorlige konsekvenser og medfører fortsatt et skadepotensial for nasjonal sikkerhet, sier Haugstøyl i kunngjøringen.

NSM oppgir ikke hvor mange operasjoner tredoblingen gjelder, eller hvilke virksomheter som er rammet.

Tall fra Datatilsynet viser også en økning, men måler noe annet. Tilsynet mottok 282 meldinger om personopplysninger på avveie etter tilsiktede angrep i første halvår 2026, mot 103 i samme periode i 2025. Det er meldinger fra virksomheter, ikke antall angrep. Ifølge Datatilsynet er en viktig forklaring at ett angrep mot en felles leverandør kan ramme mange virksomheter samtidig.

KI trekkes fram, men er ikke dokumentert brukt i Norge

NSM skriver at den raske økningen i bruk av kunstig intelligens (KI) er med på å påvirke situasjonen, og at bruk av språkmodeller og agentiske KI-systemer i cyberoperasjoner «utgjør en alvorlig risiko mot norske virksomheter».

NSM skriver samtidig at dette «ikke per nå er dokumentert i Norge», men at skadepotensialet påvirker det nasjonale cyberrisikonivået.

– KI analyserer store mengder data, og finner sårbarheter raskere enn det mennesker har vært i stand til. Disse åpner for nye muligheter for cyberangrep i hyppigere tempo og større volum. Det betyr at risikoen øker, og tempoet for å utføre sikkerhetstiltak må opp, sier Haugstøyl i kunngjøringen.

Dette ber NSM virksomhetene gjøre

NSM understreker at tiltakene ikke er nye, og at mange finnes i direktoratets grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. Disse trekkes særlig fram:

• Phishing-resistent flerfaktorautentisering, altså innlogging som skal stå imot forsøk på å lure brukeren med falske nettsider.

• Herding, god logging og avdekking, og oppdatering og utfasing av utstyr i samfunnskritisk infrastruktur.

• Inndeling av nettverk i soner med styrt trafikk, og som et minimum et system som kan holde kritiske funksjoner i gang også under en hendelse.

• Risikostyring av leverandørkjeden, med krav om at leverandører og deres underleverandører har forsvarlig sikkerhetsstyring.

• Oversikt over alle enheter og all programvare, slik at virksomheten raskt kan finne ut om en ny sårbarhet rammer den.

• Testing av at sikkerhetstiltakene faktisk virker.

I tillegg lister NSM opp 21 tiltak fra grunnprinsippene, blant annet sentralt styrt sikkerhetsoppdatering, bytte av alle standardpassord, minimale rettigheter for brukere og driftskontoer, sikkerhetskopier som testes jevnlig og en plan for hendelseshåndtering. NSM anbefaler virksomheter å begynne med selvtesten på cybersjekk.no.

NSM tar selv forbehold om at tiltakene ikke fjerner all risiko, men skriver at de øker evnen til å håndtere en cyberoperasjon og kan redusere konsekvensene.

Leverandørene og regionen

NSM skriver at direktoratet er kjent med at cyberoperasjoner også rammer underleverandører til virksomheter som har betydning for nasjonal sikkerhet, og at trusselaktører kan forsøke å komme seg videre oppover i leverandør- eller verdikjeden.

NSM nevner ikke Rogaland, energi eller petroleum særskilt i kunngjøringen. For regionen er det likevel verdt å merke seg at Havindustritilsynet (Havtil) i Stavanger er tilsynsmyndighet etter sikkerhetsloven for petroleumssektoren. I en artikkel 19. mai om trusselbildet for 2026 skrev Havtil at NSM særlig peker på sårbarheter i usikrede industrielle kontrollsystemer, såkalte OT-systemer, som styrer fysiske prosesser.

– I cyberdomenet handler det om å unngå at gjerdet blir for lavt og at tiltakene er tilpasset det gjeldende risikobildet, sa Linn Steensrud Øverland, som arbeider med cybersikkerhet i Havtil, i den samme artikkelen.

Havtil har per onsdag morgen 28. oktober ikke publisert noen egen kommentar til det nye risikonivået på sine nettsider.

Nkom: Nettene er ikke rammet

Nkom, som har ansvar for blant annet mobil- og bredbåndsnettene, følger situasjonen tett sammen med ekomtilbyderne, datasenteroperatørene og relevante myndigheter, sier fungerende sikkerhetsdirektør Stine Meltevik i en kunngjøring på Nkoms nettsider tirsdag.

«Høyere risiko betyr ikke at nettene er rammet, men at vi må være godt forberedt dersom noe skjer», skriver Nkom.

Dette er ikke kjent

NSM har ikke oppgitt hvor mange vellykkede cyberoperasjoner tredoblingen gjelder, hvilke virksomheter eller sektorer de har rammet, om noen av dem er i Rogaland, eller hvor lenge nivået ventes å bli stående. Det er heller ikke kjent hvilke konkrete hendelser som utløste hevingen.

Hva skjer nå

NSM skriver at bedre grunnsikring i norske virksomheter bidrar til å senke det nasjonale risikonivået. Det er ikke oppgitt noen dato for en ny vurdering.

Regjeringen foreslo 7. oktober å øke bevilgningen til NSM med 188,9 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027. Forslaget er ikke vedtatt av Stortinget.

Kilder

NSM: «NSM hever det nasjonale cyberrisikonivået til HØYT», publisert 27.10.2026:

https://nsm.no/aktuelt/nsm-hever-det-nasjonale-cyberrisikonivaet-til-hoyt

Nkom: «NSM hever risikonivået for cyberangrep», 27.10.2026:

https://nkom.no/aktuelt/nsm-hever-trusselnivaet-for-cyberangrep

Datatilsynet: «Rekordmange meldinger om tilsiktede angrep», publisert 20.10.2026:

https://www.datatilsynet.no/aktuelt/aktuelle-nyheter-2026/rekordmange-meldinger-om-tilsiktede-angrep/

Havtil: «Trusselbildet mot norsk petroleumsvirksomhet», publisert 19.05.2026:

https://www.havtil.no/utforsk-fagstoff/fagstoff/reportasjer/2026/trusselbildet-mot-norsk-petroleumsvirksomhet/

Regjeringen (Justis- og beredskapsdepartementet): «Regjeringen styrker den nasjonale cybersikkerheten», pressemelding 07.10.2026:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-styrker-den-nasjonale-cybersikkerheten/id3174576/

NSM: Cybersjekk (selvtest):

https://cybersjekk.no

Bilde: Illustrasjonsfoto: Et datasenter ved Virginia Tech, 2008. Foto: Christopher Bowns / Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.0. Bildet er beskåret. Original: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Virginia_Tech_-_data_center.jpg – lisens: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/