MultiversX skrur opp farten: Supernova er lansert på hovednettet

Blokkjeden MultiversX gjennomførte torsdag 10. september sin største tekniske oppgradering på flere år. Med Supernova reduseres tiden mellom blokkene fra seks sekunder til rundt 600 millisekunder. Målet er å gjøre desentralisert infrastruktur rask nok til applikasjoner som hittil har vært vanskelige å kjøre direkte på en blokkjede.

Torsdag kveld ble Supernova aktivert på MultiversX sitt hovednett. Oppgraderingen markerer slutten på mer enn to års utviklingsarbeid og innebærer en omfattende endring av hvordan nettverket kommer til enighet og behandler transaksjoner.

For vanlige brukere skjer overgangen i stor grad i bakgrunnen. Adresser, private nøkler, saldoer og historikken på blokkjeden beholdes. Det opprettes heller ingen ny blokkjede eller ny kryptovaluta.

Under overflaten er endringen langt større.

Tiden mellom nye blokker reduseres fra rundt seks sekunder til 600 millisekunder – omtrent en tidel av tidligere blokkintervall. MultiversX oppgir samtidig endelig bekreftelse, såkalt finality, på under 250 millisekunder for transaksjoner innenfor samme shard.

Det betyr at deler av nettverket nå opererer på tidsskalaer som nærmer seg vanlige internettsystemer.

Hva er egentlig Supernova?

For å forstå hvorfor oppgraderingen er interessant, må man skille mellom hvor mange transaksjoner en blokkjede kan behandle og hvor raskt den reagerer.

Mange blokkjedeprosjekter har de siste årene fokusert på kapasitet, ofte målt i transaksjoner per sekund. Men høy kapasitet alene betyr ikke nødvendigvis at en applikasjon oppleves som rask.

Hvis brukeren fortsatt må vente flere sekunder på neste blokk eller på at en transaksjon skal bli endelig bekreftet, merkes forsinkelsen.

Supernova angriper nettopp denne delen av problemet.

MultiversX beskriver oppgraderingen som en omarbeiding av nettverkets konsensus- og blokkdistribusjon. Et sentralt prinsipp er at utførelse av transaksjoner i større grad kan overlappe med prosessen der validatorene kommer til enighet om blokken.

Tidligere foregikk flere av disse operasjonene mer sekvensielt. Supernova lar deler av arbeidet foregå parallelt.

Resultatet er at nettverket kan produsere blokker langt oftere uten at MultiversX samtidig erstatter den eksisterende blokkjeden.

Fra seks sekunder til 0,6

Den mest synlige endringen er blokkintervallet.

Før Supernova: omtrent 6 sekunder mellom blokkene.

Etter Supernova: omtrent 600 millisekunder.

Det tilsvarer en tidobling av blokkfrekvensen.

Men blokkproduksjon og endelig bekreftelse er ikke det samme.

En blokk kan produseres uten at alle nødvendige mekanismer for å betrakte transaksjonen som irreversibel er ferdige. Derfor er «finality» en viktig størrelse når ytelsen til blokkjeder sammenlignes.

MultiversX oppgir finality på under 250 millisekunder innenfor en shard etter Supernova. I praksis betyr det at enkelte transaksjoner kan få endelig bekreftelse på en brøkdel av et sekund.

Transaksjoner som beveger seg mellom forskjellige shards krever flere steg og tar derfor lenger tid. MultiversX oppgir rundt 2,4 sekunder for oppgjør på tvers av shards etter oppgraderingen, mot rundt 18 sekunder tidligere.

Hva er en shard?

MultiversX skiller seg fra mange andre blokkjeder ved at nettverket allerede er delt opp i flere parallelle deler, såkalte shards.

En enkel måte å forestille seg dette på er en motorvei.

På en tradisjonell blokkjede kan alle transaksjoner i prinsippet måtte gjennom den samme kjørebanen. Når trafikken øker, kan det oppstå kø.

Sharding legger til flere parallelle kjørebaner.

MultiversX bruker det prosjektet kaller Adaptive State Sharding, der arbeidet fordeles mellom flere shards samtidig. I tillegg finnes en egen metachain som blant annet koordinerer og notariserer informasjon mellom shardene.

Dette gjør det mulig å behandle store mengder aktivitet parallelt.

Men sharding introduserer også et vanskelig problem: Hva skjer når en transaksjon begynner i én shard og skal avsluttes i en annen?

Da må nettverket være sikkert på at transaksjonen i den første sharden faktisk er endelig før resultatet godtas i den neste.

Supernova endrer også denne prosessen.

Konsensus og utførelse skilles i større grad

En av de viktigste tekniske ideene bak Supernova er å redusere hvor mye arbeid som må ligge direkte i den kritiske veien for konsensus.

I et desentralisert nettverk finnes det ingen sentral server som alene bestemmer hva som er korrekt.

Et stort antall uavhengige validatorer må komme til enighet.

Dette er selve styrken ved blokkjeder, men også en av årsakene til at de tradisjonelt er langsommere enn sentraliserte databaser.

Med Supernova kan validatorene begynne å utføre en blokk etter at den er lokalt validert, samtidig som konsensusprosessen fortsetter.

I stedet for at alle trinn må vente på hverandre, overlappes mer av arbeidet.

Det høres ut som en liten teknisk detalj, men på protokollnivå kan slike endringer ha stor betydning.

MultiversX beskriver dette som å koble konsensus og utførelse fra hverandre i større grad.

Testet med over én milliard transaksjoner

Supernova ble ikke aktivert direkte på hovednettet.

Før lanseringen gjennomførte MultiversX blant annet en omfattende offentlig stresstest kalt Battle of Nodes: A New Dawn.

Testperioden startet i mars og involverte validatorer og andre deltakere som forsøkte å belaste og utfordre nettverket under kontrollerte forhold.

Ifølge MultiversX Foundation ble mer enn én milliard transaksjoner behandlet gjennom testperioden.

Under en offentlig stresstest ble det registrert rundt 120.000 transaksjoner per sekund.

Det er viktig å understreke at dette er et resultat fra en stresstest og ikke det samme som vedvarende kapasitet under normal bruk på hovednettet.

Testingen hadde også et annet formål enn å produsere et høyt TPS-tall.

Deltakerne skulle forsøke å finne feil.

Under forberedelsene ble det blant annet avdekket et grensetilfelle som førte til at utviklerne gjennomførte en hard fork i testmiljøet og endret protokollen før Supernova nådde hovednettet.

Validatorene måtte oppgradere

MultiversX er ikke et system som drives fra én datasentral.

Nettverket består av tusenvis av validatornoder som deltar i sikringen av blokkjeden.

Det gjorde selve utrullingen av Supernova til en koordinert operasjon.

Mainnet-versjonen med Supernova ble gjort tilgjengelig 4. september. Validatorene fikk deretter et vindu til å oppgradere nodene før aktiveringen.

Kort tid før lanseringen rapporterte MultiversX at over 99 prosent av validatorene kjørte en kompatibel programvareversjon.

Selve aktiveringen var knyttet til epoch 2233 og en bestemt runde i blokkjeden.

Da denne ble nådd 10. september, skiftet nettverket over til den nye blokkrytmen.

Etter aktiveringen rapporterte utviklerne at alle fire kjedene fortsatte å produsere og ferdigstille blokker med den nye 600-millisekunders rytmen.

Samme blokkjede

En viktig detalj ved Supernova er det som ikke skjer.

MultiversX oppretter ikke en ny kjede.

Brukerne trenger ikke flytte kryptovalutaen EGLD til et nytt nettverk. Eksisterende adresser og private nøkler fortsetter å fungere, og hele historikken fra den eksisterende blokkjeden beholdes.

Det lanseres heller ikke et nytt token i forbindelse med oppgraderingen.

Supernova er dermed først og fremst en oppgradering av infrastrukturen som allerede finnes.

For sluttbrukeren skal overgangen i utgangspunktet være bakoverkompatibel.

For utviklere er bildet noe mer komplisert.

Utviklere må passe på tiden

Når blokkintervallet går fra seks sekunder til 600 millisekunder, endres enkelte antakelser utviklere tidligere kunne gjøre.

På det nye nettverket kan det for eksempel produseres flere blokker innenfor samme sekund.

Smartkontrakter eller eksterne systemer som antar at hvert nytt sekund representerer en ny blokk, kan derfor få problemer.

MultiversX har derfor introdusert og dokumentert støtte for tidsstempler med millisekundpresisjon.

Eksisterende funksjoner som returnerer tid i sekunder fortsetter å fungere, men utviklere som trenger å skille mellom blokker innenfor samme sekund må bruke de nye millisekundbaserte funksjonene.

Det illustrerer hvor omfattende en tilsynelatende enkel endring fra seks sekunder til 0,6 sekunder faktisk er.

Hvorfor trenger en blokkjede å være så rask?

For en vanlig overføring av kryptovaluta spiller noen få sekunder kanskje liten rolle.

Men ambisjonene for blokkjedeteknologi går langt utover betalinger mellom to personer.

Desentraliserte børser, finansielle markeder, spill, digitale markedsplasser og automatiserte programmer kan være svært følsomme for forsinkelser.

Det samme gjelder en teknologi som har fått stadig større oppmerksomhet de siste årene: AI-agenter.

En AI-agent som gjennomfører økonomiske handlinger automatisk kan i teorien utføre hundrevis eller tusenvis av beslutninger uten at et menneske trykker på en knapp for hver operasjon.

Hvis hver handling krever flere sekunders ventetid på blokkjeden, blir infrastrukturen raskt en flaskehals.

Med responstid på noen hundre millisekunder blir andre typer applikasjoner mulige.

MultiversX Foundation peker blant annet på sanntidsprising, ordrebøker direkte på blokkjeden, mer responsive smartkontrakter og automatiserte agent-systemer som mulige bruksområder.

Hastighet er likevel ikke hele historien

Det er lett å redusere diskusjonen om blokkjeder til hvem som kan vise det høyeste tallet for transaksjoner per sekund.

Det gir et ufullstendig bilde.

En blokkjede må balansere flere hensyn samtidig: hastighet, kapasitet, sikkerhet og desentralisering.

Det er relativt enkelt å lage et ekstremt raskt system dersom bare noen få kraftige servere får kontrollere det.

Utfordringen er å oppnå høy ytelse samtidig som et stort antall uavhengige maskiner kan kontrollere nettverket.

Dette er en av grunnene til at Supernova er teknologisk interessant.

MultiversX opplyser at den nye 600-millisekunders blokkrytmen ikke krever en tilsvarende tidobling av maskinvarekravene for validatorene.

Dersom dette holder seg stabilt også under høy belastning over tid, kan det være et viktig resultat.

Fra Elrond til MultiversX

Prosjektet bak MultiversX har eksistert i flere år.

Nettverket gikk opprinnelig under navnet Elrond og lanserte hovednettet sommeren 2020. I 2022 ble prosjektet omprofilert til MultiversX.

Den opprinnelige ambisjonen var å bygge en blokkjede som kunne skalere gjennom sharding uten å gi avkall på desentralisering.

Supernova bygger videre på denne arkitekturen i stedet for å erstatte den.

Oppgraderingen er derfor mer enn en isolert hastighetsforbedring. Den representerer neste steg i den tekniske arkitekturen prosjektet har utviklet over flere år.

Nå begynner den virkelige testen

Tall fra testnett og kontrollerte stresstester er interessante, men den viktigste testen starter først når teknologien kjører kontinuerlig på hovednettet.

MultiversX må nå vise at den nye blokkrytmen fungerer stabilt over tid, også når nettverket utsettes for uforutsigbar aktivitet og reell økonomisk belastning.

Det er også forskjell på å ha teknisk kapasitet og å få brukere.

Blokkjedemarkedet er svært konkurranseutsatt, med etablerte nettverk som Ethereum og Solana og en rekke nyere plattformer som konkurrerer om utviklere, kapital og applikasjoner.

Supernova løser derfor ikke den kommersielle utfordringen for MultiversX.

Det oppgraderingen gjør, er å endre de tekniske forutsetningene.

Et nettverk som tidligere produserte en blokk omtrent hvert sjette sekund, gjør det nå rundt hvert 0,6 sekund.

Om dette fører til nye applikasjoner og større bruk av MultiversX vil først bli klart i månedene og årene som kommer.

Men teknologisk markerer 10. september 2026 et tydelig skille i nettverkets historie.

Supernova er ikke lenger et testprosjekt.

Det kjører nå på hovednettet.

Kilder: MultiversX, MultiversX Foundation, MultiversX teknisk dokumentasjon og Supernova-dokumentasjonen.